I løpet av det tjuende århundre var forbedringen av situasjonen for utsatte samfunn et hovedfokus for byplanlegging og politikk. Imidlertid har den ideologiske seieren til nyliberalismen de siste tre tiårene ført til en ressursfordeling som prioriterer økonomisk vekst på bekostning av bredere sosiale fordeler. Susan Fainsteins konsept om 'den rettferdige byen' oppfordrer planleggere og beslutningstakere til å ta i bruk en alternativ tilnærming til byutvikling. Hennes mål er å kombinere det tidligere fokuset til progressive byplanleggere på rettferdighet og materiell velvære med hensyn til mangfold og deltakelse, slik at man kan fremme en bedre kvalitet på det urbane livet innenfor rammen av en global kapitalistisk politisk økonomi. Fainstein anvender teoretiske konsepter om rettferdighet utviklet av samtidige filosofer for å adressere de konkrete problemene byplanleggere og beslutningstakere står overfor, og hun argumenterer for at meningsfull reform kan oppnås til tross for strukturelle hindringer.
