Perspektiv er et tema preget av splittelse, et område som har blitt neglisjert på tvers av ulike disipliner – fra filosofi til hagearbeid. I denne banebrytende boken, som er den første til å samle nyere tanker om perspektiv fra kunsthistorie, litterær teori, estetikk, psykologi og matematikks historie, leder James Elkins oss mot en ny forståelse av hvordan vi snakker om bilder. Elkins gir en rikt illustrert fremstilling av teorien og praksisen bak perspektiv. Ved å undersøke sentrale tekster fra renessansen og frem til i dag, sporer han en grunnleggende historisk endring i vår forståelse av perspektiv. Det som en gang ble sett på som en teknikk for å konstruere bilder, har gradvis utviklet seg til en metafor for subjektivitet. Denne langsomme transformasjonen har, som Elkins påpeker, ført til splittelser mellom dem som anser perspektiv som en historisk eller formell egenskap ved bilder, og dem som betrakter det som en språklig, kognitiv eller epistemologisk metafor. Elkins reflekterer over hvordan de viktigste konseptene innenfor perspektivforståelse har utviklet seg og hvor dyptgående virkninger dette har hatt på vår måte å oppfatte bilder på.
