På 1800-tallet ble Frankrike dypt fascinert av sin lokale fortid. Tusener av innbyggere engasjerte seg i lokal arkeologi, skrev historiske skildringer og monografier, iscenesatte historiske festforestillinger og etablerte museer og pantheon for kjente personer. Stéphane Gersons rike og velformulerte bok gir en første kultur- og politisk historie av det samtiden kalte 'kulten av lokale minner'; en enestående innsats for å gjenopplive fortiden, skape tilknytning til lokalmiljøet og dermed etablere en følelse av sted. Boken trekker på et bredt spekter av arkiv- og trykte kilder, hvorav mange ikke har vært utforsket før, og gir et engasjerende portrett av en lite kjent verden av parisiske entreprenører og middelklassens provinser, av obskure historikere og intellektuelle lysende personligheter. Gerson argumenterer for at 'lokalt' og modernitet var sammenvevd, snarere enn motsetninger, mellom 1820-tallet og 1890-tallet. Han undersøker de mangfoldige bruksområdene for lokale minner i det moderne Frankrike, fra deres teatermessige og kommersialiserte uttrykk.
