Hvorfor har valgobservasjon blitt en internasjonal norm? Hva motiverer pseudo-demokrater – udemokratiske ledere som fremstår som demokratiske – til å invitere internasjonale observatører, selv når de vet at de sannsynligvis vil bli avslørt for å manipulere valg? I "The Pseudo-Democrat's Dilemma" undersøker Susan D. Hyde spørsmålet om valgobservasjonens effektivitet som et verktøy for å fremme demokratiet, og om det kun er en metode for å legitimere valgautokratier. Hyde utvikler en ny teori om internasjonal normdannelse, der hun argumenterer for at valgobservasjon oppsto som et tiltak fra stater som søkte internasjonal støtte. Følsomheten rundt de internasjonale fordelene knyttet til demokrati gir visse regjeringer et insentiv til å signalisere sin forpliktelse til demokratisering, uten å måtte gi fra seg makten. Innbydelser til upartiske observatører for å overvåke valg, samt unngåelse av kritikk fra dem, har blitt en anerkjent og imiterbar indikasjon på en regjerings tilsynelatende forpliktelse til demokratiske valg. Hyde støtter sine argumenter med tverrnasjonale data som belyser den globale konteksten for dette fenomenet.
