Thebaid er et latinsk episk verk bestående av tolv bøker, skrevet av Statius (ca. 45–96 e.Kr.). Boken tar for seg hendelsene som følger etter Oidipus' abdikasjon, med fokus på borgerkrigen mellom brødrene Eteokles, kongen av Thebe, og Polynikes, som leder en hær fra Argos for å kreve sin del av makten. Dette omfangsrike diktverket inneholder hver av de tolv bøkene med over åtte hundre linjer, og byr på en kompleks narrativ som drar nytte av et bredt spekter av litterære verk, både greske og latinske. Til tross for at Statius var sterkt begrenset av keiser Domitian og hans terrorregime, skapte han en meditasjon over autokratisk styre som fortsatt er av politisk interesse i dag. "Thebaid" var populær i sin samtid og ble mye beundret i middelalderen og renessansen, særlig av store litterære figurer som Dante og Chaucer. Likevel falt verket i glemsel og har fått lite oppmerksomhet fra oversettere til engelsk. Statius benytter seg av daktisk hexameter, det mest anerkjente versmålet i antikken, og med hans dyktighet får denne gamle stilen en fleksibilitet som gir liv til de tidløse temaene i fortellingen.
