To Govern Is to Serve utforsker praksisene for kollektivt styre innen middelalderens religiøse ordene, hvor evangeliets prinsipper, særlig ideen om at 'de første skal bli de siste, og de siste de første', ble omformet til metoder for felles drøfting og valg av overordnede. Jacques Dalarun argumenterer for at disse demokratiske formene har hatt en dyp innflytelse på moderne demokratiske erfaringer, spesielt i forståelsen av styre som tjeneste snarere enn som herredømme. Dalarun utfører grundig tekstanalyse og historisk forskning om religiøse bevegelser fra det tolvte og trettende århundre, fra Fontevraud og Paraclete av Abelard og Heloise til St. Dominikus og St. Frans, og viser hvordan disse bevegelsene valgte sine ledere blant de mindre erkjente medlemmene i samfunnet. Gjennom å kartlegge disse eksperimentene, avdekker Dalarun hvordan de forutså visse aspekter av moderne demokratier, hvor individer fikk muligheten til å finne sin vei som en del av et kollektiv. Boken er både omfattende og dypt original.
