Boken 'Whole World on Fire' tar for seg et teknisk mysterium innhyllet i en organisatorisk gåte: Hvordan og hvorfor klarte ikke den amerikanske regjeringen, i løpet av mer enn et halvt århundre, å forutsi skadene fra atombranner mens de utarbeidet planer for å håndtere strategiske atomkriger? Bombingen under andre verdenskrig forårsaket omfattende brannskader i Hiroshima og Nagasaki, men senere krigsplanlegging tok kun hensyn til skadene fra eksplosjoner og overså helt det ødeleggelsene fra atombrannstormer. Ny forskning viser at for moderne atomvåpen er dødeligheten og ødeleggelsene fra massiv atombrann ofte – og på forutsigbart vis – langt større enn hva man kan forvente fra detonasjoner. Dette har betydelige implikasjoner for forsvarspolitikken: Lynn Eden viser at den amerikanske regjeringen har undervurdert skadene forårsaket av atomvåpen, og har bygget langt flere krigshoder, samt mer destruktive krigshoder, enn det som faktisk har vært nødvendig for Pentagonets krigsplaner. Hvordan kunne en så stor feilberegning skje? Svaret kan ligge i hvordan organisasjoner definerer og rammer inn problemene de står overfor.
