Boken 'Norma' er Vladmir Sorokins debutroman som tar leseren med på en provoserende reise gjennom det post-sovjetiske landskapet. Med et unikt språk skaper Sorokin et bilde av en virkelighet der gamle metaforer blir omskapt og nye normer introdusert. Romanens sentrale elementer inkluderer et hjerte, gitt som gave til en ung kvinne, og en ensom harmonika som spiller i gaten. Dette fungerer som symboler på den menneskelige tilstanden og uklare grenser mellom kunstneren og massene. 'Norma' utforsker komplekse spørsmål rundt moral og samfunnets konformitet, alt mens det belyser de ubehagelige realitetene ved livets normer i en tid preget av usikkerhet. Utgitt i en tid preget av både stagnasjon og avvikling av Sovjetunionen, har romanen fått fornyet aktualitet i dagens samfunn, hvor forsøk på å gjenopprette gamle myter skaper debatt om kunstens rolle og menneskehetens etiske dilemmaer.
