Selvstendighet (1841) er et essay der Ralph Waldo Emerson understreker betydningen av individualisme og nødvendigheten av at hver person stoler på sine egne ideer og instinkter. I dette verket analyserer Emerson det han beskriver som 'den urinnelige selv' som en universell grunnmur for selvstendighet. Han argumenterer for at lykke kan oppnås gjennom en endring i tankegang, der hver enkelt oppmuntres til å stole på seg selv i stedet for å la seg påvirke av ytre forventninger og normer. Gjennom klare og inspirerende formuleringer oppfordrer han leseren til å omfavne sin unike identitet og ta eierskap til sine livsvalg.
