Arthur Schopenhauer, en innflytelsesrik tenker og elev av Kant, er kjent for sin dyptgående utforskning av pessimisme og menneskets lidelse. I denne essensen, som først ble oversatt til engelsk av Thomas Bailey Saunders på 1890-tallet, dykker Schopenhauer ned i de eksistensielle spørsmålene som preger menneskets liv. Han legger fram tankene sine om 'verdens lidelser' og argumenterer for at ondskap har en form for positivitet. Videre undersøker han livets meningsløshet, selvmordets realiteter, og immoralsk adferd, som han mener har uheldige konsekvenser. Han ytrer seg også om kvinner, og stiller spørsmål ved deres livsreise ved å hevde at 'de forblir barn hele livet'. Denne boken vil uten tvil fenge studenter av filosofi og de som er interessert i intellektualismen i det 19. århundre, og vil gi leserne en dypere forståelse av Schopenhauers mørkere syn på menneskets eksistens og den underliggende viljen som former vår virkelighet.
