Zen-buddhismen omtales ofte som en praksis for overføring av innsikt fra sinn til sinn, uten avhengighet av tekster. Noen store lærere forbyr til og med sine elever å lese eller skrive. Likevel har buddhismen inspirert noen av de mest fremragende filosofiske verkene innen noen religiøs tradisjon. To slike verker står i sentrum for Zen: Hjertesutraen, som munker resiterer over hele verden, og Diamantsutraen, som sies å inneholde svar på alle spørsmål om illusjon og dualisme. Denne boken formidler den buddhistiske læren om visdommens fullkommenhet og oppfordrer til å bryte gjennom alle hindringer på veien til praksis. Som Red Pine forklarer: 'Diamantsutraen kan se ut som en bok, men den er i virkeligheten Buddhas kropp. Den representerer også din kropp, min kropp, samt alle mulige kropper. Dette er en kropp uten noe inni og uten noe utenfor. Den eksisterer ikke i rom eller tid, og den er ikke en konstruksjon av sinnet. Det er et 'ingen sinn'. Og nettopp fordi det er 'ingen sinn', gir det rom for medfølelse. Denne boken er et tilbud om 'ingen sinn', født av medfølelse for all lidelse.'
