Lykke er vår sanne natur og vår essensielle eksistens. Den midlertidige lykken vi opplever fra eksterne erfaringer stammer faktisk kun fra vår indre kjerne, og merkbargjøring av denne lykken oppstår ved det midlertidige rolige sinnet når våre ønsker blir oppfylt. Så lenge sinnet vårt er rettet mot alt annet enn vår egen essensielle selvbevissthet, vil vi aldri kunne oppleve den perfekte, permanente og ubegrensede lykken. For å oppnå sann og evig lykke må vi tilegne oss erkjennelsen av sann selvinnsikt – altså en helt klar bevissthet om vår egen essensielle eksistens, ‘jeg er’. Slik er sannheten avslørt av Bhagavan Sri Ramana. Filosofien til Sri Ramana stammer utelukkende fra hans erfaring med sann, absolutt, ikke-dualistisk selvkjennskap; en erfaring som overskrider all tenkning, både rasjonell og irrasjonell. Imidlertid, ettersom vi forestiller oss eksistensen av dualitet, mangfold og relativitet, opplever vi en mangel på det ikke-dualistiske og absolutt.
