I de påfølgende sidene presenteres en grundig utforskning av utviklingen av kristen doktrine. Boken er ikke først og fremst skrevet for å bevise den katolske religionens guddommelighet, men for å belyse og forklare noen av de utfordringene som har preget dens historie. Forfatteren, John Henry Newman, tar for seg vanskeligheter som både han selv og kritikere, særlig fra den protestantiske tradisjonen, har pekt på i debatter om religionens legitimitet og pålitelighet. Det blir ofte påstått at, til tross for den teoretiske skjønnheten og lovnadene i katolisismen, er dens historie en kraftig motbevisning. Inkonsistenser som har oppstått gjennom tidene er tydelige, i likhet med de motstridende religiøse oppfatningene som finnes innenfor de ulike retningene av den engelske kirke. Denne fremstillingen konfronterer disse innvendingene ved å argumentere for at selv om det er store variasjoner i læren gjennom de 1800 årene som katolisismen har eksistert, vil en grundig undersøkelse av disse variasjonene vise at de er et resultat av spesifikke forhold og følger et viss prinsipp. Boken tilbyr derfor ikke bare en dypere forståelse av kristen doktrines utvikling, men tilfører også et positivt argument for religionens evige relevans og sannhet.
