Epistelen til Barnabas er et viktig dokument fra den tidlige kristne kirke, ofte sitert av de tidlige kirkefedrene. Selv om den ikke regnes som inspirert skrift, ble den brukt til å motvirke loviskhet i de første to århundrene e.Kr. I denne teksten forklares det hvorfor Moseloven ikke er bindende for kristne, samtidig som den belyser hvordan mange av ritualene i Det gamle Testamentet inneholder typologiske profetier. Blant temaene som utforskes er Yom Kippur, ritualet med den røde ku, dyreofringer, omskjæring, sabbat, Daniels visjoner samt det ti-nasjoners imperiet i endetiden og templet. Et gjennomgående tema i epistelen er det Trefoldige Vitnesbyrd. Barnabas lærer at modne kristne må kunne lede mennesker til Herren, vitne for andre om bibelske profetier som er oppfylt i deres liv, og undervise om skapelseshistorie og skapelsesvitenskap for å bevare troen mot den falske doktrinen om evolusjon. Dette er et annet eldre kirkedokument som underbygger at den første kristne kirke var premillennial og konstant så frem til Bortrykkelsen og andre profetier som skulle oppfylles.
