«Apology» er Platons versjon av den talen som Sokrates fremførte i 399 f.Kr. da han forsvarte seg mot anklager om å «fordyre de unge» og for ikke å tro på de gudene som byen anerkjenner, men i stedet hevde å tro på andre daimonia som er nye. Ordet 'apology' brukes her i sin tidligere betydning, som nå vanligvis uttrykkes med ordet 'apologia', og refererer til det å tale i forsvar for en sak eller ens tro og handlinger. Generelt sett, innen litteraturen, forsvarer en apologetisk tekst en verden mot angrep, noe som står i kontrast til satire, som faktisk angriper verden. «Apology» regnes ofte som et av Platons fineste verker. Dialogen, som skildrer Sokrates' død, er blant de fire verkene hvor Platon skildrer filosofens siste dager, sammen med «Euthyphro», «Phaedo» og «Crito». Boken begynner med at Sokrates uttrykker usikkerhet om han har klart å overbevise mennene i Athen, hans jury, om hans uskyld. Denne første setningen er avgjørende for temaet i hele talen. I «Apology» vil Sokrates også antyde at filosofi begynner med...
