Asrar-I-Khudi, også kjent som 'Selvets hemmeligheter', ble publisert på persisk i 1915 og er den første filosofiske diktsamlingen til Allama Iqbal, en fremstående poet og filosof fra Pakistan. Boken utforsker primært individets natur og betydning, i kontrast til hans senere verk, Rumuz-i-Bekhudi, som tar for seg samspillet mellom individet og samfunnet. I Asrar-I-Khudi presenterer Iqbal en dyp refleksjon over ånd og selv, med fokus på en religiøs og åndelig forståelse av menneskets eksistens. Denne samlingen av dikt har blitt ansett som Iqbals mest fremragende poetiske arbeid av mange kritikere.