«Azab dan Sengsara» er en roman fra 1920 skrevet av Merari Siregar, utgitt av Balai Pustaka, som var den viktigste utgiveren i Indonesia på den tiden. Boken skildrer historien om to elskende, Amiruddin og Mariamin, som står overfor hindringer for sitt ekteskap, noe som fører dem inn i en tilstand av elendighet. Denne romanen regnes som den første moderne indonesiske roman, og den reflekterer forfatterens personlige erfaringer med nødvendige tilpasninger for tydelighet. Siregar har skrevet verket for å belyse tradisjoner og skikker blant Batak-folket som han anser som uønskede, særlig blant mennene. Gjennom denne gripende fortellingen får leserne innblikk i kulturelle normer og den emosjonelle smerten som oppstår når kjærlighet og samfunnsnormer kolliderer.
