«Babbitt» er en skarp og innsiktsfull roman som utforsker livet til George F. Babbitt, en middelklasseforretningsmann bosatt i den amerikanske byen Zenith på 1920-tallet. Gjennom Babbitt får leseren et unikt innblikk i samfunnets forventninger og press, samt den indre kampen mellom selvmotivasjon og konformitet. Lewis skildrer på mesterlig vis hvordan Babbitt navigerer seg gjennom sin tilværelse, fra hans overfladiske forretningstransaksjoner til hans forvirrede personlige liv, der han søker mening og verdi i en verden preget av materielt fokus og sosial status. Romanen er en tidløs kritikk av så vel den amerikanske drømmen som det moderne livs meningsløshet, og gir dype refleksjoner over individualitet og samfunnsnormer.