Utviklingen av en datormask finnes ikke isolert, og ideen om å skape et datavirus i stand til å angripe anlegg for berikelse av uran har sine røtter i to betydningsfulle hendelser. Den første hendelsen fant sted i India nær Pakistans østlige grense i 1974, mens den andre utspilte seg i den kystnære byen Taranto i Italia i 2003. Selv om disse hendelsene skjedde utenfor Irans grenser, bidro de til å danne et bakteppe for det som senere skulle bli kjent som Stuxnet-datormasken og dets cyberangrep på det iranske programmet for uranberikning. Boken gir en grundig forståelse av konteksten bak skapelsen av Stuxnet, og følger den ekstraordinære reisen til sentrifuger for uranberikning fra Sovjetunionen via Vest-Europa, videre til Pakistan, og deretter fra Malaysia til Libya, før de endte opp i USA og Israel, hvor de ble benyttet til testing.
