Ciceros verk 'De Senectute', eller 'Om gammelhet', er en dyptgående refleksjon over aldringens natur og de filosofiske spørsmålene som følger med det. Gjennom samtaler mellom Cicero og hans venner, utforsker boken de positive sidene ved å bli eldre, og avliver mytene om at alderdom nødvendigvis fører til tap av verdighet og evner. Med en kombinasjon av personlig erfaring og filosofisk innsikt, argumenterer Cicero for at visdom og livserfaring bare blir rikere med årene. Denne tidløse teksten inviterer leserne til å revurdere hvordan de oppfatter alderdom, minner om at livet har mye å tilby i enhver fase, og oppmuntrer til en sunn holdning mot livets overganger. Boken er både en kilde til trøst og en invitasjon til introspeksjon, og er like relevant i dag som den var i antikken.