I 'Kritikk av den rene fornuft' utforsker Immanuel Kant grensene for vitenskapelig kunnskap og inkluderer også dype refleksjoner over moral, religion og kunst. Kant tar for seg de politiske og pedagogiske kravene som preget sin samtid. Gjennom sin filosofi, som han omtaler som 'kritikk', ønsket han å lære folk hvordan de kan filosofere selv, i stedet for bare å gi dem ferdige filosofiske prinsipper. Dette verket er dermed ikke bare en grunnstein i epistemologi, men også en dyp utforskning av menneskelig erfaring og tenkning.
