Boken 'Don Quixote' følger eventyrene til en hidalgo ved navn Alonso Quixano, som blir så oppslukt av ridderromaner at han mister forstanden. Han bestemmer seg for å gjenskape ridderkulturen, rette opp urettferdigheter og bringe rettferdighet til verden under navnet Don Quixote de la Mancha. For å realisere sine visjoner rekker han ut en hånd til en enkel bonde, Sancho Panza, som blir hans væpner. Sancho besitter en unik, jordnær humor og bruker denne kløktigheten til å håndtere Don Quixotes retoriske taler om gammelmodig ridderlighet. I den første delen av romanen ser Don Quixote verden gjennom sine idealisterte briller, og foretrekker å oppleve livet som om han er en del av et ridderepos. Miguel de Cervantes benytter seg i løpet av bokens gang av litterære teknikker som realisme, metateater og intertekstualitet. Boken har hatt stor innvirkning på litteraturverdenen, noe som tydeliggjøres gjennom direkte referanser i verk som Alexandre Dumas' 'De tre musketerer' (1844), Mark Twains 'Huckleberry Finns eventyr' (1884), og Edmond Rostands 'Cyrano de Bergerac' (1897). Videre har begrepet 'quixotisk' og tilnavnet 'Lothario' sine røtter i denne tidløse fortellingen.
