'El Nacimiento de La Tragedia' (1872) fremstår som en dyptgående akademisk avhandling rettet mot helenister. Likevel, fra sitt første verk, setter Friedrich Nietzsche (1844-1900) i gang med å formulere hovedlinjene i en ny verdensoppfatning. Denne oppfatningen, som utvikles videre i hans senere arbeider, sentrerer rundt det tragiske tankesystemet, en intuitiv forståelse av enhet i tilværelsen, samt en gjensidig bekreftelse av liv og død. Begreper som evig tilbakevending og uskylden i livets uunngåelige endring krever all oppmerksomhet, og Nietzsche inviterer leseren til å reflektere over disse temaene med en ny og moden tilnærming.
