«Essays in Radical Empiricism» er en tankevekkende samling skrevet av William James, redigert og publisert etter hans død av kollegaen og biografen Ralph Barton Perry i 1912. Boken er basert på ti utvalgte artikler fra et større arkiv av tolv gjentrykte tidsskriftartikler, som først ble publisert mellom 1904 og 1905. I disse essayene utforsker James dyptgripende spørsmål om erfaringens natur og virkelighetens struktur, og han legger frem sitt unike syn på empirisme og dens betydning for filosofi og psykologi. Verkets dype innsikter og reflekterte analyser har hatt stor innflytelse på tenkning innen mange akademiske disipliner, og det fortsetter å inspirere lesere som søker å forstå forholdet mellom erfaring og virkelighet.
