I skyggen av hjertet finnes det en komplisert virkelighet. Hjertebanker kommer ofte med følelser som kan være både forstyrrende og livsforandrende. For meg begynte det alt med Thorne, en tilstedeværelse som medførte både en nyfødt sårbarhet og et merkelig bånd av menneskelighet. Men denne menneskeligheten, kombinert med min frykt for evig død, ble en konstant kilde til ubehag og frykt for alt jeg holdt kjært. Når jeg tenkte på alt jeg var glad i, ble listen bare lengre for hver eneste beating av mitt nylig reparerte, men irriterende hjerte. Denne menneskelighetens giftighet var mer dødelig enn noen vampyr, og i sin kjerne var det kjærlighet som truet med å forandre alt. Knyttet til en slayer som var en nødvendig del av min eksistens, sto jeg overfor en grusom realitet: han ville ta alt fra meg. Mine venner, mine leveregler, og til slutt meg selv. Jeg visste at det ikke var mulig å unngå tapet av noe eller noen som betydde noe for meg. Men i et siste desperat forsøk på å bevare min frihet, var jeg villig til å gjøre det ufattelige – rive ut mitt bankerende hjerte med mine egne hender før han fikk sjansen til å ta meg. I kampen mot det uunngåelige, ble det klart: hvis han skulle vinne, ville det ikke bare bety slutten på min evighet, men også verdens undergang. Dette innså jeg; jeg kunne ikke tape.
