"Facundo: Civilización y barbarie" er et sentralt verk innen spanskspråklig litteratur, skrevet av den argentinske utdanningsmannen, journalisten og politikeren Domingo Faustino Sarmiento i 1845, under hans andre eksil i Chile. Boken ble først publisert som en serie i avisen 'El Progreso', og fikk raskt anerkjennelse som et selvstendig verk. Den ble tidlig smuglet tilbake til Argentina, hvor den umiddelbart skapte stor debatt og interesse blant folk. Sarmiento gir en grundig analyse av de politiske, økonomiske og sosiale utfordringene i Sør-Amerika, fokusert på Argentinas utvikling og modernisering etter uavhengigheten i 1816. I denne boken utforsker han også de interne konfliktene som preget nasjonen, med særlig vekt på motsetningene mellom sivilisasjon og barbarisme. "Facundo" representerer et dyptgående bidrag til forståelsen av Argentinas kultur og historie, og har stor betydning i litteraturstudier og samfunnsvitenskap.
