«Group Psychology and the Analysis of the Ego» (tysk: «Massenpsychologie und Ich-Analyse») er et verk av Sigmund Freud fra 1921. I denne monografien utforsker Freud de psykologiske mekanismene som er i spill innen massebevegelser. Han definerer en masse som en 'midlertidig enhet bestående av heterogene elementer som midlertidig har slått seg sammen.' Freud trekker tungt på verkene til sociologen og psykologen Gustave Le Bon (1841-1931), og oppsummerer hans tanker i innledningen av boken i kapitlet ‘Le Bons Schilderung der Massenseele’ ('Le Bons beskrivelse av gruppepsykologien'). Likt Le Bon påpeker Freud at individet i en masse opplever en følelse av uendelig makt, noe som gjør dem i stand til å handle ut impulser som de ellers måtte dempe som isolerte individer. Denne følelsen av makt og trygghet gir individet mulighet til å oppføre seg som en del av massen, og føle seg beskyttet av at mange står sammen. Imidlertid medfører denne delen av massen også et tap av bevisst personlighet.
