Hadji Murat er en kort roman skrevet av Leo Tolstoy mellom 1896 og 1904, og ble posthumt publisert i 1912 (selv om den ikke ble utgitt i sin helhet før i 1917). Dette verk er Tolstoys siste, og det gir et gripende innblikk i konfliktene i Kaukasus. Hovedpersonen, Hadji Murat, er en Avar-rebellkommandant som, drevet av personlig hevn, inngår en usikker allianse med russerne han tidligere har kjempet mot. Fortellingen åpner med en refleksjon fra fortelleren over en knust, men fortsatt levende tistel han finner i en åker — en symbolikk som speiler karakterens egen skjebne. Hadji Murat er en dyktig og anerkjent separatistguerrilla som finner seg selv i konflikt med sin egen kommandant. I et desperate forsøk på å redde sin familie, som holdes fanget av den tsjetsjenske lederen som har kidnappet hans mor, to koner og fem barn, vender han seg mot russerne. I tillegg til ønsket om å beskytte sin familie, har Murat også et brennende ønske om å hevne drapene på andre familiemedlemmer. Historien utforsker temaene lojalitet, forræderi og kampen for frihet i en tid preget av krig og uro.
