Veterinærer er opplært til å diagnostisere og behandle dyresykdommer, og de er vanligvis de beste til å gjøre nettopp det. De er dyktige til å identifisere overflødige symptomer, som signaliserer smerte, betennelse og degenerasjon. Denne boken gir derimot innsikt i hvordan man kan oppdage mangelfulle symptomer, et område hvor veterinærer ikke nødvendigvis er de beste diagnostikerne. Selv om de kan være det, må de i så fall utdanne seg i de metodene som beskrives i boken. Etter min mening kan også ikke-profesjonelle, i likhet med veterinærer, være i stand til å oppdage mangelfulle symptomer. Boken kan benyttes av veterinærer som en referanse innen Komplementær Veterinærmedisin, og gir verdifull informasjon om behandling av syke dyr; imidlertid er den ikke ment å være en 'oppskriftbok' for behandling av dyr. Det er essensielt at både veterinærer og ikke-veterinærer forstår dette, ellers kan de risikere å bruke den (muligens forgjeves) for å finne en oppskrift for å kurere, for eksempel, kronisk mastitt hos sin kjære ku, eller halthet hos hesten eller hunden.
