Il Principe, skrevet av Niccolò Machiavelli i 1513, er et fundamentalt verk innen politisk teori. Opprinnelig utgitt posthumt av Antonio Blado, bærer boken et navn som har blitt allment akseptert, selv om den originale latinske tittelen var 'De Principatibus', hvilket oversettes til 'Om prinsipper'. Machiavelli analyserer i dette verket egenskapene som definerer prinsipper og beskriver metodene for å opprettholde og erobre disse. Boken er kanskje hans mest anerkjente og berømte, og har gitt opphav til begrepene 'machiavellisme' og 'machiavellic' – termer som ofte misforstås. Il Principe kan ikke lett plasseres i ett spesifikt litterært sjanger, da den mangler de klare karakteristikkene til et konvensjonelt traktat. Verket er mer å anse som en kortfattet, populærvitenskapelig tekst, og består av en dedikasjon samt tjue-seks kapitler med varierende lengde. Avslutningen av boken utgjør et essay om å oppfordre de Medici til å erkjenne og akseptere de teorier som presenteres i teksten.
