Kalevala er et 1800-talls verk av episk poesi, samlet av Elias Lönnrot fra karelsk og finsk muntlig folklore og mytologi. Det regnes som nasjonaleposet til Karelen og Finland, samt en av de mest betydningsfulle verkene innen finsk litteratur. Første gang ble kompileringen publisert i 1849 og består av hele 22 795 vers, delt opp i femti sanger (runes). Verket ble oversatt til engelsk av J.M. Crawford og utgitt i 1888. I Kalevala finner vi mange spor av den arkaiske filosofien som er presentert i 'Den hemmelige doktrinen’, hvor noe av innholdet er klart og tydelig, mens annet er mer skjult og innhyllet i mystikk. Dette episke verket kan ikke være yngre enn 3 000 år, og det er sannsynligvis mye eldre. Selv om det først nylig ble nedskrevet, har det vært bevart muntlig i århundrer. Som det påpekes i forordet, peker Kalevalas dypere og mer esoteriske betydning på en konflikt mellom Lys og Mørke, Det Gode og Det Onde, der finnene representerer lys og det gode, mens samene symboliserer mørket.
