'La Casa de Bernarda Alba' er et teatralsk verk i tre akter, skriver av den spanske dramatikeren Federico García Lorca, som tragisk gikk bort kort tid før sitt ferdigstilte arbeid ble utgitt. Verket omhandler livet til Bernarda Alba, som etter å ha mistet sin andre ektemann i en alder av seksti år, bestemmer seg for å leve i strengt sorg i de neste åtte årene. Hun isolerer seg og sine fem døtre fra omverdenen, uten at noen menn er til stede i stykket. En av de mest fremtredende trekkene i fortellingen er Bernarda Albas fanatiske religiøse tro og hennes tyranniske kontroll over livene til døtrene, som er fanget av hennes strenge forventninger og krav. Gjennom dette intense og gripende dramatikken skaper Lorca et portrett av undertrykkelse og kampen for frihet, som fortsatt resonnerer i dagens samfunn.
