"La Casa de Bernarda Alba" er et teaterstykke i tre akter skrevet av Federico García Lorca i 1936. Stykket skildrer livet til Bernarda Alba, en kvinne som etter å ha mistet sin ektemann for andre gang i en alder av 60 år, bestemmer seg for å leve de neste åtte årene i strengt sorg. Verket fremhever trekk ved tidlig 1900-talls Spania, en tid preget av en tradisjonell og ofte brutal samfunnsstruktur der kvinner har en redusert rolle. Temaene i stykket inkluderer religiøs fanatisme og en utbredt frykt for å avsløre personlig intimitet. Sammen med Bernarda bor fem døtre: Angustias, Magdalena, Amelia, Martirio og Adela, i tillegg til hennes mor og to tjenestepiker. Blant tjenestepikene finner vi Poncia, som har vært i tjeneste for den eldre Bernarda i mange år.
