La Joie de vivre er en roman skrevet av Émile Zola, utgitt i 1884 som det tolvte bindet i serien Les Rougon-Macquart. Handlingen i romanen tar for seg livet til Pauline, en kvinne som omfavner livets gleder til tross for at hun sjelden opplever tilfredsstillelse, og Lazare, en fryktsom og usikker mann som plages av dødsangst. Zola kan ha inkorporert mange av sine egne følelser i disse karakterene. På denne tiden var han sterkt berørt av tapet av sin mor og sin venn Gustave Flaubert, noe som førte til en periode med tvil og usikkerhet for forfatteren. Lazares obsesser, hvor han betrakter livet som meningsløst på grunn av døden, reflekterer Zolas egne tanker. Likevel finner han tilbake til sin tro på livet, og den energien han gir til Pauline, kan betraktes som en måte å overvinne sine egne frykter på.
