Under tilsynelatende fantastiske omstendigheter, fungerer 'La Métamorphose' egentlig som en dyp allegori som gir leseren friheten til å tolke den på sin egen måte. Verket har inspirert et uendelig antall tolkninger, enten de er sociologiske, metafysiske eller psykoanalytiske. Her finner vi temaer som funksjonshemning, tap av språk og identitet, ensomhet, rutine, far-sønn rivalisering, incestuøse ønsker, manglende evne til kommunikasjon, skyldfølelse, og til og med det som kan tolkes som Kafkas egen forutanelse av sin egen død og folkemordet på det jødiske folk, som fant sted tretti år etter at novellen ble publisert. Uansett hva leseren tar med seg fra teksten, er alt forankret i Kafkas unike oppfatning av livet.
