«La Muerte de Ivan Ilich» er en kortroman som utvilsomt når litterær perfeksjon, takket være en imponerende fortellerteknikk som får handlingen til å strømme som en bekk. Leserne tas med inn i de mørke områdene av menneskelig forfall, en prosess som først rammer kroppen før den siver inn i ånden. Tolstojs presise og klare språk avdekker hvordan smerten gradvis og uunngåelig fyller Iván Ilichs kropp, frem til han når en fredfylt død. Leserne er også vitner til en intens intimitet preget av fortvilelse, lidelse og skuffelse; til en monoton, mekanisk og til tider absurd tilværelse som likevel gir plass til flyktige øyeblikk av klarhet, hvor Ilich endelig ser virkeligheten i øynene. I disse korte, men betydningsfulle øyeblikkene opplever han både selvkjærlighet og aksept av sin egen død.
