I "Le dernier jour d'un condamné" tar Victor Hugo les leseren med inn i tankene til en mann som står overfor sin egen henrettelse. I løpet av sin siste dag ber han om papir, blekk og en fjær for å uttrykke sine dypt forankrede følelser. Gjennom en intens og gripende tekst skildrer han hvordan hans følelser svinger fra aksept til panikk, og til slutt til en nesten urealistisk håp om benådning. Denne boken fungerer som et kraftfullt manifest mot dødsstraff, fylt med både dristighet og medmenneskelighet. Den belyser de dype emosjonene og den menneskelige tilstanden i møte med livets slutt, og står som en sterk kritikk av et system som frataker individet muligheten til liv.
