I «Les Rêveries du promeneur solitaire» inviterer Jean-Jacques Rousseau leserne inn i sitt indre liv, der han navigerer gjennom ensomhetens komplekse landskap. Boken åpner med en refleksjon over det å være alene i verden, uten brødre, venner eller samfunn. Rousseau, kjent for sin dype menneskelige innsikt, skildrer hvordan selv den mest sosiale og kjærlige menneskets hjerte kan bli utstøtt av samfunnet. Det er et vitnesbyrd om hvor grusomt mennesker kan være mot hverandre, hvor de har brutt alle bånd som knytter dem til ham. Hans kjærlighet til menneskeheten står i kontrast til den avvisningen han opplever, og han stiller grunnleggende spørsmål om sin egen identitet når han er skilt fra andre. Dette autobiografiske og filosofiske verket er både en dyp introspeksjon og en kritikk av de sosiale normene som former våre liv. Rousseaus søken etter mening og tilhørighet blir en reise dypt inn i menneskets sjel.
