«Les rêveries du promeneur solitaire» er et verk som kombinerer elementer av både selvbiografi og filosofisk refleksjon. I bokas omtrent hundre sider gir Rousseau leseren innsikt i sitt indre liv, presentert gjennom en personlig fortelling der han oftest benytter seg av første person entall. Gjennom en rekke digresjoner deler han interessante detaljer om sin egen tilværelse. Boken er delt inn i ti ujevne seksjoner, kalt 'promenader', som tilbyr dype refleksjoner over menneskets natur og ånd. Rousseau utforsker ideer om lykke og fremhever betydningen av kontemplasjon og ataraxi, en tilstand preget av indre ro. Hans filosofi oppfordrer til en livsstil preget av relativt isolerte stunder, fred og en nære forbindelse med naturen, som han utvikler gjennom vandringer, bevisst observasjon og praktisk urtemedisin. Gjennom dette verket gir Rousseau oss en dyptgående forståelse av den menneskelige erfaringen, som innbyr til ettertanke og stillhet.
