«Martin Eden» er en roman utgitt i 1909 av den amerikanske forfatteren Jack London, og handler om en ung, proletarisk autodidakt som strever med å bli forfatter. Historien ble først publisert i serien i tidsskriftet The Pacific Monthly fra september 1908 til september 1909, før den ble lansert som bok av Macmillan i september 1909. Romanen skildrer Edens frustrasjon som forfatter, der han spekulerer over at når han sender inn et manus, kan det være en 'listig mekanisme' som umiddelbart legger det i en ny kuvert og returnerer det med et avslag. Temaet rundt Edens kunstneriske utvikling plasserer verket innenfor tradisjonen av Künstlerroman, som narrerer fremveksten og utviklingen av en kunstner. I motsetning til Jack London avviser Eden sosialismen, som han kritiserer som 'slave-moral', og bygger i stedet på en nietzscheansk individualisme. London har selv uttalt til Upton Sinclair at ett av motivene i boken var et angrep på individualisme, illustrert gjennom helten, men han uttrykker samtidig bekymring over hvordan han har fremstilt dette.