"Memórias Póstumas de Blas Cubas" regnes som den første realistiske romanen i brasiliansk litteratur. Verket er utformet som en samling minner fra Blas Cubas, som skriver etter sin død. Romanen utmerker seg med sin eksperimentelle stil, hvor kapitlene varierer sterkt i lengde, noen av dem er kun noen få linjer lange. Gjennom Cubas' øyne får leseren innsikt i hans livserfaringer, kjærlighetsforhold, og motgang. Samtidig gir han en omfattende fremstilling av samfunnet i sin tid, samtidig som han avdekker de intrikate labyrintene i den menneskelige sjel. Tonen i verket er humoristisk og ofte ironisk, noe som gir en uortodoks tilnærming til død og livets tilkortkommenheter.
