Niels Lyhne, utgitt i 1880, tar form som en dannelsesroman, men skiller seg ut ved at hovedpersonen, Niels, ikke gjennomgår en tradisjonell utvikling. I stedet møter vi en karakter som i stadig større grad synker ned i desillusjon, og der livet gradvis mister sin mening for ham. Niels er en kompleks figur, en fantasiens og ateismens representant, som fremstår som moderne og tidløs i sine refleksjoner om tilværelsen. Hans tanker om fremmedgjøring er i dag fortsatt relevante, og vi kan relatere til hans søken etter mening i en verden preget av modernitet. Boken tar oss med på en reise gjennom Niels' relasjoner med ulike kvinner, hver med sin egen betydning for hans liv. I tillegg er fortellingen rik på levende naturopplevelser, som gir dybde og kontekst til Niels' indre konflikter.