Notater fra undergrunnen, også kjent som Notater fra undergrunnen eller Brev fra underverdenen, er en novelle fra 1864 av Fjodor Dostojevskij. Denne boken blir ofte ansett som den første eksistensialistiske romanen. Historien fremstår som et utdrag fra de tankefulle memoarene til en bitter og isolert forteller, ofte omtalt av kritikerne som Undergrunnsmannen. Han er en pensjonert embetsmann som bor i Sankt Petersburg. Den første delen av fortellingen er skrevet i monologform, som Undergrunnsmannens dagbok, og kritiserer den fremvoksende vestlige filosofien, spesielt Nikolaj Tsjernytsjevskijs verk Hva bør gjøres?. Den andre delen av boken, kalt 'i anledning av den våte snø', beskriver enkelte hendelser som synes å både ødelegge og til tider fornye Undergrunnsmannen, som fungerer som en upålitelig forteller i første person.
