«Pastoral Theology of the New Testament» er et betydningsfullt verk av Johann Tobias Beck, en tysk teolog kjent for sin dype forankring i ortodoks tro. Født i 1804 i Balingen, Württemberg, fullførte Beck sine studier ved Universitetet i Tübingen før han ble ordinert som minister. Senere inntok han stillingen som professor i teologi ved Universitetet i Basel, og i 1843 returnerte han til Tübingen for å fortsette sitt akademiske arbeid. Beck var en sentral skikkelse ved universitetet og sto i motsetning til den radikale retningen, anført av F. C. Baur, som preget den såkalte Tübingen-skolen. Han var kjent for sin kritikk av både venstre- og høyresiden innen kristenheten i Tyskland på 1800-tallet. Becks poleriske stil fokuserte på 'biblisk realisme', som betraktet skriftene som et integrert system med uinnskrenket autoritet, mer enn både opplysningstidens rasjonalitet og kirkelige bekjennelser. Gjennom hele sitt liv forble han tro mot en ortodoks forståelse av kristendommen og utfordret tanker om doktrinære vitenskaper, som han anså som uholdbare.
