Phaedo, også kjent som Om sjelen, er en av de mest kjente dialogene fra Platons midtre periode, sammen med Verk, og Symposium. I Phaedo, som skildrer Sokrates' død, finner vi den fjerde og siste av Platons dialoger som utforsker filosofens siste dager, etter Euthyfron, Apologien og Kriton. I denne dialogen diskuterer Sokrates naturen av livet etter døden på sin siste dag før han blir henrettet ved å drikke giftig hellebore. Sokrates har blitt fengslet og dømt til døden av en athensk jury for ikke å anerkjenne byens guder, selv om noen forskere mener det også kan ha vært fordi han støttet ideen om 'filosof-konger' fremfor demokrati, samt for å ha korrumpert byens unge. Dialogen fortelles fra perspektivet til en av Sokrates' studenter, Phaedo av Elis. Som vitne til Sokrates' siste øyeblikk, videreformidler Phaedo samtalen fra denne dagen til Echekrates, en pythagoreisk filosof. Gjennom en dialektisk diskusjon med en gruppe av Sokrates' venner, dykker de ned i dyptgripende filosofi om liv, død og det som eventuelt følger etter.
