«Phänomenologie des Geistes», utgitt i 1807, er et av de mest betydningsfulle verkene av den tyske idealismens fremste skikkelse, Georg Wilhelm Friedrich Hegel. I dette hovedverket systematiserer Hegel utviklingen av bevissthetens manifestasjoner, fra den enkle oppfatningen til den dypeste forståelsen av det absolutte, verdensånden. Verket har hatt en varig innflytelse på filosofihistorien og fortsetter å være en viktig tekst innenfor feltet. Denne utgaven er en nybearbeidet utgave fra Berliner utgivelsen, redigert av Michael Holzinger i 2015, og er den fjerde i rekken. Den innholder også en biografi om Hegel. Texten følger revisjonen han begynte på kort før sin død, opp til side 35. Den er basert på den nyutgitte samleutgaven av Hegels verker, oppdatert av Eva Moldenhauer og Karl Markus Michel, utgitt av Suhrkamp i Frankfurt am Main i 1979.
