«Reflections on War and Death» er en klassisk studie i historisk psykologi av Sigmund Freud. Boken inneholder to tvillingessayer skrevet av Freud i 1915, bare seks måneder etter utbruddet av første verdenskrig. Disse essayene uttrykker en dyp misnøye og desillusjonering over menneskeheten og samfunnet som følge av krigens grusomheter, og de vekket stor interesse hos Freuds lesere. I det første essayet tar Freud for seg den utbredte desillusjonen som kom som følge av sammenbruddet av Pax Britannica fra det foregående århundre—det som Freud omtaler som 'den felles sivilisasjonen i fredstid'. Det andre essayet belyser det Freud beskriver som 'beskyttelsesordningen' i fredstid, hvor de fleste ignorerte uunngåeligheten av døden. Ved å bygge videre på det andre essayet i 'Totem og Tabu', argumenterer Freud for at en slik holdning etterlot sivile, spesielt, uforberedte for den brutale realiteten av industridøden under den store krigen. Freuds analyse av tapets sentrale rolle i kulturen er dyptgående og gir leseren innsikt i menneskelig psyke i møte med eksepsjonelle traumer.
