El Romancero gitano er et poetisk verk av Federico García Lorca, utgitt i 1928. Denne boken består av atten romansene som utforsker temaer som natt, død, himmel og måne, med en dyp forankring i den sigøynerkulturen. Hvert dikt bærer preg av den rike sammensmeltingen mellom folkelig poesi og høy poesi, der handlingen først og fremst foregår i Andalucía og blant sigøynere, presentert med både metaforisk dybde og mystikk. Verket fanger opp tristheter og bekymringer til et folk som lever på kanten av samfunnet og som ofte føler seg forfulgt av myndighetene. García Lorca selv påpeker at hans interesse ikke er rettet mot å beskrive en spesifikk situasjon, men heller mot konflikten som stadig utspiller seg mellom motstridende krefter. I ett av diktene som beskriver kampen mellom Guardia Civil og sigøynerne, omtaler han disse gruppene som romerske og 'kartagiske' for å illustrere konflikten som er både vedvarende og tidløs.
