Sengoku Jidai, kjent som 'De stridende staters periode' i Japan, var en tid preget av dype kriser og omveltninger, der uendelig krigføring og sosial uro var hverdagskost. I løpet av denne turbulente epoken fikk den tradisjonelt lavtstående militærklassen av bushi (samurai-krigere) en avgjørende makt, idet de tok makten fra sine sosiale overordnede ved hoffet og endret Japans landskap for alltid. I sentrum av denne opprivende tiden stod tre bemerkelsesverdige skikkelser: Oda Nobunaga (1534-1582), Toyotomi Hideyoshi (1537-1598), og Tokugawa Ieyasu (1543-1616). Hver av disse figurene spilte en unik og essensiell rolle i gjenforeningen av Japan i løpet av det sekstende og tidlige søttende århundret. Denne banebrytende fortellingen om Sengoku-æren vever sammen episke beretninger om disse tre personene for første gang, og gir en omfattende oversikt over Azuchi-Momoyama-perioden (1568-1600), som omfatter både Nobunagas og Hideyoshis regjeringstid, samt de grunnleggende årene av Tokugawa-shogunatet.
