I motsetning til realismen som preger mange av Balzacs mest kjente verker, tar romanen "Seraphita" oss med inn i en verden av det fantastiske og overnaturlige, der filosofiske temaer blir utforsket. Handlingen finner sted på et slott i Norge, nær fjorden Stromfjord. Her bor den mystiske og melankolske figuren Seraphita, som bærer på en fryktelig hemmelighet. Seraphita elsker Minna, som gjengjelder kjærligheten, men under en feilaktig oppfatning av Seraphitas identitet, tror hun at vedkommende er en mann. Samtidig er Wilfrid også forelsket i Seraphita, og han ser på Seraphita som en kvinne (Seraphita). Den sanne naturen til Seraphita er imidlertid langt mer kompleks; hen er en perfekt androgyne, født av foreldre som, ifølge Emanuel Swedenborgs doktriner, har transcenderte sin menneskelighet. Seraphita representerer dermed et ideal av menneskelighet, en fabelaktig skikkelse som både utfordrer og beriker vår forståelse av kjønn og identitet.
